Lystennerinnlegg 4. april 2018

"Om Cuba før og nå.." - Ole Lied

Rotary venner og gjester.

Jeg vil fortelle litt fra reiser på Cuba

For 10 år siden var jeg på Cuba i juleferien.
Oppholdt meg på Varadero Stranda på ett All inklusive hotell.
Alt var helt fint og jeg fikk et godt inntrykk av kubanere. Blide hyggelige og stolte.
Reiste noe med buss, men bare til pene steder.
Jeg fikk jo med meg at det var to forskjellige valuta systemer, Ett for turister og ett for lokale.
Importere varer måtte man ha turist valuta.
Lokale varer kunne man bruke lokal valuta og varene var billige, men for turister var lokale varer dyrere.

Nå har jeg vært på ny reise på Kuba.
Denne gang med buss, drosje, hest og sykkeltransport  fra østdelen av øya, til Havanna i vest.
Da får man inntrykk av en kultur og samfunn som er veldig forskjellig fra vår egen.

Kuba har 11 millioner innbyggere på 110.0000 km2
Alle har jobb
Fri helsetjeneste
Fri utdanning
Alle er garantert et sted å bo.
Alle tjener det samme. En lege tjente det samme som han som tømte søppel
Basis varer som ris, bønner, olje var subsidiert og veldig billig for de lokale.

Var dette et ideal samfunn?
Tja, inntekten var fri bolig og 1,5 Euro om dagen til mat og lommepenger.
(Husk ris og bønner var veldig billig)
Andre varer var rett og slett ikke tilgjengelig.
Penner, lommelykter, sminke, såpe, papir var vanskelig tilgjengelig.
Dopapir stort sett ikke tilgjengelig. ( På Overnattingsrommene  fantes det)
Ingen hadde ansvar for vedlikehold av hus.
Det så ut til at alle boliger var bygd for 1959(revolusjonsåret)
Man fikk tildelt rom i disse husene så man hadde ett sted å bo.
Men vedlikeholdt ble de ikke og i store deler av de store byene så det ut som det hadde vært krig.
Fasadene hadde rast sammen, takene ødelagt.
Vannsystemene var så ødelagt i Havanna, at vannet var bare på i en bydel av gangen.
Et par timer om gangen.
Rørene var rett og slett ødelagt.
Så fylte man opp noen vanntanker på taket, men vannet rant i gatene.
Så alle hadde vann de kunne samle opp.

Vi bodde en del på Casa, boliger som private kunne leie ut til turister.
Så vi bodde i private hjem.
Private? Eiendomsrett? – spørsmål om de eide den boligen de leide ut rom i ble rett og slett ikke forstått.
Mobiltelefon tale internt i kuba virket stort sett, men kun dersom sender og mottaker var Kubanske. Internett var kun tilgjengelig på turisthoteller og i noen offentlige plasser/parker.
Man måtte alltid betale timespris med egen pålogging. Å sende SMS eller ringe hjem gikk som regel ikke. Men Guiden kunne ringe internt på Cuba.
Vi kunne ikke ringe til hverandre, men dekningspinner var det jo.
Kommer ting til å forandre seg på Coba?
Helt sikker, noe er på gang – vi får håpe at det kan skje fredelig for seg .