Lystennerinnlegg 10. oktober 2018
"Om økende bredde i norsk media.." - Knut (Søraas)
Verden blir bedre og bedre, men hvorfor vet vi det ikke?
Et klubbmedlem sa for mange år siden at det er så mye elendighet rundt omkring i verden at der er bare å velge og vrake. Klubben sto vel overfor noen alternative prosjekter og måtte beslutte noe.
Faktum er at verden blir bedre og bedre. Hans Roslings fascinerende bok Factfulness avslører det ganske ettertrykkelig. Rosling var en fantastisk formidler, og han var god til å grave i statistikker, og hadde mange års erfaring fra mange av de landene hvor elendigheten var størst. Og han visste hvor han skulle lete og hva han lette etter, FNs databaser er fulle av facts. Det er bare å hente dem ut, og stille dem opp på en hensiktsmessig måte.
Men fakta kan være kjedelige, vanskelige å forstå, og vanskelige å selge. Derfor ser vi ikke så mye positive fakta i media. I Norge har vi flust med aviser, så mange at det halve kunne være nok, det er jo ikke kundegrunnlag for dem alle, hvorfor må norske aviser ellers få direkte og indirekte pressestøtte på rundt 2 milliarder kroner, i tillegg til at NRK får over 4 milliarder av staten? Og attpåtil må de anstrenge seg betydelig for å selge. Og der har vi et poeng. Fakta er vanskelig å selge, særlig de positive. Derfor fokuserer de på de negative faktaene og elendighet, elendighet, katastrofer og nød selger mye bedre enn det faktum at verden blir bedre og bedre.
For å være helt konkret, så spør jeg dere alle:
- Gjennom de siste 20 år, hvordan har andelen av verdens befolkning som lever i det vi kaller ekstrem fattigdom forandret seg. a) Har den mer eller mindre doblet seg. b) Har den vært relativt uforandret? Eller c) er den mer eller mindre halvert?
- Om vaksinasjon, der er vi jo gode: Hvor stor andel av verdens ett år gamle barn har blitt vaksinert i det heletatt mot sykdom? 20 – 50 - 80%?
- Hva er gjennomsnittlig forventet levealder i verden i dag? 50 – 60 – 70?
Norske deltagere i Roslings spørreundersøkelse utmerker seg ikke på noen måte, som grupper gjør vi det dårligere enn apekattene på alle de 12 spørsmålene. Og de enfoldige amerikanerne som vi synes gjør så mye rart, de klarte det i alle fall bedre enn apekattene på tre av de 12 spørsmålene. Men hvordan kan det ha seg at vi har tilegnet oss så mye feil-informasjon, u-kunnskap? Kan det ha noe med media å gjøre? Vi som har flere aviser enn de fleste andre land i forhold til folketallet, redaktørstyrte av ansvarlige velutdannede mennesker, en «nøytral» rikskringkasting som skal gi bredde og sannferdig informasjon til befolkningen. Vi har en flora av mediekanaler, sterkt subsidiert for å være mest mulig uavhengige av kommersielle influerende, villedende og destruktive krefter. Et mediakorps som samtidig vrenger seg av de nye informasjonskanalene som forstyrrer rosehaven de lever i.
Men er det egentlig en flora, et fargerikt mediablomsterbed? Eller er det en åker, en monokultur, fifty shades av en eller annen farge? Er det det vi har vent oss til å leve med?
Noe er alvorlig galt med kunnskapsnivået i mange lag av hierarkiet i Norge. Vi trenger en ny opplysningstid. Vi trenger en medieflora som gir oss alternative synspunkter, og ikke minst tilleggsinformasjon utover det vi får til vanlig. Ikke alternative fakta, men tilleggsfakta slik at vi kan bruke vår egen hjerne som grunnlag for egne meninger. Vi trenger media som Klassekampen, Lurås’ Resett, Hege Storhaugs i Rights.no, som Document.no.
Jeg tenner et lys for en økende bredde i norsk media, som tar opp også det kontroversielle, utfordrer vedtatte sannheter og fremmer fakta som andre holder skjult. Det er skjellsettende for demokratiet.
20. mars 2019
Lystennerinnlegg 20. mars 2019
"Om det offentlige ordskifte.." - Agnes Beathe (Steen Fosse)
13. mars 2019
Innlegg 13. mars 2019
"Challenges, trends and opportunities for Rotary 2019-20" - Tor Petter (Gulbrandsen), OVRK Incomming President
27. februar 2019
Lystennerinnlegg 27. februar 2019
"Nytelse eller forbannelse.." - Haakon (Eriksen Haraldsrud)