Året er 1950. Det er natt i bygda Misvær, utenfor Bodø. 24 år gamle Sigrunn Lekang våkner i det vesle soveværelset av sterke smerter i nakken og i halsen.

Hun var frisk da hun la seg samme kveld, og forstår lite av hva som skjer. Hodepinen verker og smertene brer seg i hele kroppen. I en liten seng ved siden av ligger hennes halvannet år gamle datter og skriker gjentakende «mamma opp, mamma opp».

Mens hun kjemper for å løfte opp barnet aner hun ingenting om at det som skjer denne natten skal endre livet hennes for alltid.
Smertene er overveldende. Hun klarer så vidt å få stelt barnet, før kreftene er borte. Hun legger seg på gulvet i stuen for å leke med datteren. Der ligger hun nesten urørlig til daggry.

Sigrunn er en morgenfugl og er vanligvis tidlig oppe, og ute av huset. Men denne morgenen har ikke Sigrunn vært å se.
En nabo blir straks bekymret og går inn i huset hvor hun finner Sigrunn liggende på gulvet i stuen med barnet. Naboen varsler straks Sigrunns ektemann, Erling, som er på jobb i nærheten.

Mot kvelden sprer lammelsen seg til store deler av kroppen. Sigrunn er så syk at hun ikke engang klarer å være redd. Det er kun tankene som fungerer. Og hun tenker kun på hvordan det skal gå med datteren hvis hun er alvorlig syk.
Doktoren kommer til gården, og konstaterer at Sigrunn har fått polio. Det haster å frakte henne til sykehuset i Bodø før lammelsene når lungene.

På 1950-tallet var polio var en fryktet sykdom over hele landet. Men folk i Misvær og nabokommunene, hadde liten kunnskap om sykdommen, siden svært få hadde blitt syk av polio.

Det skulle imidlertid vise seg at polio spredde seg i bygda denne høsten, og flere ble syke den samme dagen som Sigrunn. Noen av dem døde kort tid etter av alvorlige lammelser.

Dette var 1950 dere i dag så er vi opplyst

Nå gikk det godt med denne oldemoren i alle fall i mange år etter at hun var døden nær og fullstendig lam, hun kom seg på beina.  Men Polio er lunefull og senskader rammer plutselig igjen.

Hvorfor sykdommen kommer tilbake er et mysterium den dag i dag. Det kan være «slitasje» på nerveceller som må gjøre en større del av «jobben», siden mange nerveceller gikk til grunne under den akutte poliosykdommen. Hovedbehandlingen for senskadene er et rehabiliteringsprogram.

Sigrunn heter denne oldemoren som fortsatt lever i en alder av 92 år

Polio er en forferdelig sykdom, og jeg er svært glad for at vaksinen finnes, slik at polio nesten er utryddet. Men likevel er jeg bekymret for en ny epidemi siden enkelte velger å ikke vaksinere seg, sier Sigrunn.

• Alle barn i Norge får tilbud om poliovaksine når de er 3, 5 og 12 måneder. Denne inngår i kombinasjon med vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og hjernehinnebetennelse. I 2. klasse og 10. klasse får barna oppfriskningsdoser.
• I 2013 hadde 94 prosent av 2-åringene fått de anbefalte tre doser med DTP-vaksine, som inkluderer poliovaksine.
• Bivirkninger: Inaktivert poliovaksine som gis idag har svært lite bivirkninger, bare milde lokalreaksjoner eller svært sjelden elveblest.
• Etter 1969 har det ikke vært poliosmitte i Norge, bortsett fra enkelte importerte tilfeller.
• Risiko: For å hindre at sykdommen bryter ut igjen, må over 85 prosent av befolkningen være immune gjennom vaksinering. Ellers kan smitteførende, friske personer som kommer til Norge, smitte uvaksinerte. Uvaksinerte kan også bli smittet på reiser, og deretter smitte andre etter hjemkomst.

Publisert av Kristian Kristiansen 24. oktober 2018