Ett av våre motto er "Service Above Self". Det ble lansert allerede i 1911, men de kalte det den gangen Service, Not Self. Først i 1950 ble det modifisert til "Service Above Self"

.
Det ble også lansert et annet motto den gangen, nemlig "One Profits Most Who Serves Best", senere modifisert til "He Profits Most Who Serves Best" og tilbake til "One Profit Most Who Serves Best".

Rotarys mål er å gagne andre. Dette mål søker vi å oppnå gjennom:

• Å lære våre medmennesker å kjenne
• Å stille høye etiske krav til oss selv i yrke og samfunnsliv, og å vise respekt og forståelse for alt nyttig arbeid
• Å søke å virkeliggjøre Rotarys idealer i vårt privatliv, yrkesliv og som samfunnsborgere
• Å arbeide for internasjonal forståelse og fred gjennom vennskap over landegrenser mellom mennesker fra alle yrker

Hva det kan innebære i praksis, har jeg lært mye om det siste året. Etter at et nært familiemedlem fikk konstatert uhelbredelig kreft i januar i år, har jeg blitt kjent med en rekke mennesker som er meget gode eksempler på hva det betyr i praksis. Det maner til ettertanke og bevissthet rundt mottoet og dets innvirkning i hverdagen, særlig når man møter motgang.

Mange timer har blitt tilbragt på Kreftsenteret ved Ullevål universitetssykehus. Selv om det er en trist årsak til at jeg har vært der, har opplevelsen på flere måter vært god.

De som arbeider der er uten unntak vennlige, høflige og har en kontinuerlig omtanke for sine medmennesker. Dette medfører at alle blir sett, hørt og forstått, og at de føler seg velkomne og godt ivaretatt på alle måter.

Man snakker jo med en del pasienter man kommer i kontakt med også, og felles for nesten alle disse er at de ser frem til behandling, fordi de synes at de får så mye påfyll av glede når de er der. Det er bare å ta av seg hatten for disse menneskene som arbeider der.
Det blir også mange hyggelige stunder når det er behandling. Alle snakker sammen og det er mange gode samtaler. Særlig når det er såkalt Cocktailparty. Det er når det er tid for cellegift, for det blandes en tilpasset cocktail før hver behandling.

På en av disse behandlingene fikk jeg for øvrig mitt pass påskrevet. En mann, han var fra Lillehammer-traktene, fikk behandling samtidig med oss. Vi pratet sammen om løst og fast, og min vane tro spurte jeg mange spørsmål til kreftsykepleieren. Jeg er jo en nysgjerrig person som liker å vite hvorfor ting gjøres og ikke bare at de gjøres.

Etter en liten stund sier han til meg:
Du graver og spør like mye som kjerringa mi.
Jeg forsvarte meg med at jeg er nysgjerrig og gjerne vil vite.

Tull, sier han, det sier alltid kjerringa mi også.
Men, sier han, jeg sier som vi gjør der jeg kommer fra:
Forteller du noe til en gubbe, går det inn det ene øret og ut det andre.
Forteller du noe til ei kjerring, så går det inn gjennom begge øra og ut igjen på bygda.

Ny læring for meg!

Publisert av Kristian Kristiansen 28. november 2018