Lystennerinnlegg 6. februar 2019
"Om Nansenpasset.." - Sergei (Burkow)
Ærede president, ærede foredragsholder, kjære Rotaryvenner!
Som dere nok har skjønt av navnet mitt har jeg russisk avstamning. Min far Ivan Ivanovitsj Burkow kom fra en liten landsby nord for Arkhangelsk. Omstendigheter gjorde at han måtte forlate Russland og mine 3 minutter vil handle om hvordan han endte opp i Norge.
Min far kom til Norge for første gang i 1905. Han var da 16 år og kom til Tromsø sammen med sin yngre bror for å lære norsk. De fikk undervisning i norsk samtidig som de bodde hos en norsk familie. Formålet var å være best mulig beredt for å kunne delta i Pomorhandelen mellom Norge og Russland.
Oppholdet fikk et tragisk utfall. Broren skadet seg etter et fall på isen mens de gikk på skøyter. Han fikk koldbrann i et kne og døde. Han ble hentet av faren som var kaptein i Murmanske Dampskipselskap. Han kom til Tromsø med en av selskapets båter og fraktet gutten hjem.
Far min tok skipsførerutdannelse. Den første verdenskrigen brøt ut like etter og det ble flere turer til England for den russiske stat for å hente båter og utstyr hjem til Russland. Da Russland trakk seg ut av krigen ble han kaptein på isbryter i Kvitsjøen. Krig ble avløst av revolusjon. Den bredte seg snart over det meste av Russland, men det tok lengre tid før den fikk fotfeste i nordområdene. I februar 1920 ble far min beordret til stillingen som andre kaptein på isbryteren Kosma Minin mens hans egen båt lå i opplag. Turen skulle gå opp langs Dvina til Arkhangelsk.
Han trodde at dette var en enkelt tur og tok derfor med seg bare en håndveske. Underveis ble det klart at oppdraget gikk ut på å evakuere den såkalte hvite nordrussiske regjeringen, ledet av general Evgenie Miller. Det var nå skyting rundt omkring og røde flagg over alt. Båten ble raskt fylt opp av general Miller og hans stab og en rekke engstelige og panikkslagne sivile og militære. En annen båt som skulle følge Kosma Minin var utsatt for sabotasje og fikk maskinen ødelagt med sand i lagrene og måtte tas på slep. De kom seg ut i Kvitsjøen, men hadde brukt så mye kull under slepingen av denne båten, at den med alle flyktningene måtte etterlates til en uviss skjebne.
Kosma Minin kom seg ut av Russland med 1000 flyktninger om bord. De fleste ble satt av i Norge før kursen gikk videre til England. Far min mønstret av der og var flyktning i fremmed land. Til Russland kunne han ikke dra, så nå gikk ferden til Norge. Nå var all forbindelse til Russland brutt og han så aldri familien sin igjen.
Hans russiske pass viser at han gikk i land i Bergen 28. juli 1920. Han kom til et land han kjente ganske godt, han kunne språket og han hadde kjente som gikk god for ham. I desember 1921 bestemte imidlertid Lenin at alle eksilrussere skulle miste sitt russiske statsborgerskap. Dette rammet også min far – han ble statsløs med et verdiløst russisk pass. I det nyopprettede Folkeforbundet var nå Fridtjof Nansen høykommissær for russiske flyktninger. Han tok initiativ til å opprette et identitetsbevis for flyktningene og dokumentet fikk hans navn, Nansenpasset. Omsider fikk også min far Nansenpass som han hadde til han fikk sitt norske statsborgerskap.
Jeg vil tenne et lys for det arbeidet Nansen la ned og for det humanitære arbeidet som gjøres rundt om av organisasjoner og enkeltmennesker og ikke minst av Norge som nasjon.
20. mars 2019
Lystennerinnlegg 20. mars 2019
"Om det offentlige ordskifte.." - Agnes Beathe (Steen Fosse)
13. mars 2019
Innlegg 13. mars 2019
"Challenges, trends and opportunities for Rotary 2019-20" - Tor Petter (Gulbrandsen), OVRK Incomming President
27. februar 2019
Lystennerinnlegg 27. februar 2019
"Nytelse eller forbannelse.." - Haakon (Eriksen Haraldsrud)