"Om selvfølgeligheter.." - Harry (Rødner)

Kjære Rotaryvenner

Jeg liker å stille spørsmål ved selvfølgeligheter. Er det nå så selvsagt? spør jeg gjerne meg selv og andre. I dag vil jeg spørre om det er så sikkert at bærekraft er et fornuftig mål i all vår gjøren og laden.

Å gjøre noe på en bærekraftig måte vil si å tenke på fremtiden når vi gjør noe nå. Selvsagt bør vi gjøre det! Men mens vi vet mye om fortiden og en del om nåtiden, vet vi faktisk lite om fremtiden. Og jo lengre frem i tiden vi forsøker å være bærekraftig, jo mindre treffsikre blir vi. Uvitenhetskurven er eksponentiell. Samtidig er skråsikkerheten om hva fremtiden vil bringe nesten ubegrenset.

Hvis vi ser oss tilbake, er det imidlertid lett å finne eksempler på at bærekraftintensjoner gikk galt. Bare se på myndighetenes behandling av bilavgifter. For ikke mange årene siden ble dieselbiler ansett som miljøbesparende, og derfor lettere avgiftsbelastet enn bensinbiler. Senerehen har myndighetene kommet til andre resultater. I dag er det elbiler som nyder avgiftsfritak og andre fordeler, stadig av miljø- og klimagrunner. Nylig er man blitt overrasket over at lavere avgifter betyr mindre inntekter, f.eks. til bompengeselskapene. Snart vil man også erkjenne at nesten all den elektrisitet som elbiler kjører med produseres ved å brenne kull. Da blir det nok fart på avgiftene igjen!

Er det virkelig bærekraftig å formere oss, slik vår statsminister nylig oppfordret til? Er det virkelig bærekraftig å investere milliarder i dagens veier for dagens biler, når de snart vil bli trafikkert av helautomatiske biler? Er virkelig det bærekraftfondet du nylig investerte i bærekraftig? Er virkelig Norges investeringer i Amazonasfondet bærekraftig? Er virkelig skulk, skam og brøl for klima bærekraftig? Er virkelig vindkraft - på land eller til havs - bærekraftig? Er nærpolitireformen virkelig bærekraftig? Er virkelig fylkene bærekraftige?

Alt dette og mye mer vil mange både mene og tro - i dag. Men vil vi mene og tro det i morgen, vil det gå som vi mente, og trodde og ikke minst stemte?

Sjansene er små for at våre bærekraftantagelser vil tåle tidens tann. Men for all del, følg samvittigheten! Selv vil jeg takke denne min innsikt i uforutsigbarhetens vesen for en god samvittighet. Og en god samvittighet er som kjent den beste hodepute.

Publisert av Kristian Kristiansen 28. august 2019