Lystennerinnlegg 10. januar 2018

"Om flyktninger.." - Bjørn Hagen

Kjære President, foredragsholder, gjester og Rotary venner!

Årets første lystennerinnlegg kunne vært en oppsummering av fjorårets begivenheter hvor noen har fortsatt i år og evt. projeksjoner rundt dette. Men, jeg har heller valgt å gå over 100 år tilbake i tid med forsøk på å gjøre det som skjedde da relevant til vår tid.

Fra ca. 1825 og til ca. 1920 med størst tyngde fra 1860 årene hadde nesten 800.000 nordmenn forlatt hjemmene sine og flyttet til et annet land, de fleste til Amerika som dere vet. I 1900 bodde det ca. 2.2 mill. mennesker i Norge hvilket vil si at utvandrerne representerte over 1/3 av befolkningen!

Så hvorfor reiste disse? Motivet for masseutvandringen var svært sammensatt: fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning, foruten eventyrlyst og rykter om billig jordsbruksland i Amerika – d.v.s. nye og bedre muligheter,  og som oftest uten grundig informasjon om hva som egentlig var i vente.

I dag er nyhetssituasjonen en helt annen med et bredt og dekkende mediavelde og mobilsystemer som fungerer de fleste steder i verden hvor folk bevist og ubevist tvitrer om både det ene og det andre, ofte mot bedre vitende og usensurert. 

For noen år tilbake sto det til og med en fin oppskrift på UDs hjemmesider om hvordan man kunne søke asyl og komme seg til Norge!

Som mange av dere vet har jeg arbeidet med profesjonelle bistandsprosjekter i noen av verdens farligste og fattigste land i 27 år, bodd i 8 land og dekket prosjekter i 18.

Overalt hvor jeg har jobbet har jeg hørt: Bjørn, hvor heldig du er! Og hvorfor har jeg vært det? I alle disse årene har Norge blitt votert som blant de beste land m.h.t. velstand, økonomi, stabilitet; for ansatte, for bedrifter, for barn, for kvinner og den siste utmerkelsen som dere sikkert har sett, er at vi nå er verdens beste idrettsnasjon regnet per capita. Dessuten er vi visstnok ikke så verst som mennesker heller…

Det er derfor ikke rart at mange ønsker seg hit til oss med alt det vi har! Det har mange forsøkt seg på de siste årene og norske myndigheter har satt bremsene på. I fjor fant 2.300 mennesker veien til Norges grenser for å søke asyl, det laveste antallet på 20 år. Dessuten mottok vi drøyt 1.200 asylsøkere fra Italia og Hellas gjennom EUs relokaliseringsprogram, samt over 3.000 kvoteflyktninger via FN. Det vil si at nær dobbelt så mange ble hentet hit, sammenlignet med antallet som ankom på egen hånd.

Muligens bra, men EU programmet har kun ført til at bare 33.000 av de 100.000 flyktningene som skulle flyttes fra Italia og Hellas, faktisk har blitt relokalisert.

En tikkende bombe kanskje, og hva med EUs avtaler med Tyrkia som gjør at folk prøver å komme seg til Hellas og ikke minst med Libya som Nato bombet og hvor folk blir internert i lokale leire hvor de utsettes for slaveri, tortur og dødsfall. Nok en tikkende bombe????

Jeg skal ikke spekulere her, men hvis jeg hadde bodd i noen av de mest utsatte landene og ikke minst i Syria i krig siden 2011, som er et kapittel for seg, med rundt 200.000 mennesker estimert drept og over 12 mill. på flukt, så hadde jeg også sett etter fluktmuligheter. Og ikke minst satset på Norge som et forjettet land for mange med alle de utmerkelser, stabilitet og velstand vi er kjent for.